Logikk, missforståelser og tolking

Hva er logikk? Ifølge ordnett.no er det:

logikk -en

1 læren om tenkningens prinsipper og regler: studere logikk / anvendt, matematisk, filosofisk logikk

2 klar, følgeriktig tankegang: det er logikk i det han sier / en total mangel på logikk

3 indre konsekvens: begivenhetenes egen logikk

4 'hjerne' i maskin: sette inn ny logikk

Men hvis du spør meg, kan jeg ikke gi deg et klart svar. Dette fordi min måte å tenke på, eller for den saks skyld prate på, følger ingen følgeriktig tankegang. Over lengre tid har jeg formulert setninger på måter som er motstridende mot det jeg prøver å si. Mitt største problem er blant annet bruken av "ikke". Det er ikke det at jeg ikke forstår hvordan jeg skal bruke "ikke": Det er bare det at "ikke" forsvinner fra mitt vokabular av og til: altså i hodet mitt høres det riktig ut. For eksempel hadde jeg en samtale med en på jobb. Vi pratet om en fest som kom til å skje der om ikke så lenge. Jeg avsluttet samtalen med å si en ting som han ikke forstod, og det jeg prøvde å si var at "det er ikke mange som ikke liker pizza eller øl". Men det som kom ut var "det er mange som ikke liker pizza eller øl". Jeg forventet da at han skulle si seg enig med meg, men istedenfor ble han forundret og reagerte ikke slik jeg forventet. Derfor gjentok jeg det jeg sa fordi jeg trodde han ikke hadde hørt det. Da hørte også jeg hvor feilen lå, og rettet på det og la til en "ikke". Da fikk jeg den reaksjonen som forvetningene mine hadde bygget opp til. 

Denne måten å prate på har jeg selv ikke vært klar over, da ingen har fortalt meg at jeg prater slik. Det tok cirka 24 år før noen fortalte meg at jeg pratet slik.. Da hadde jeg blitt vandt til å prate slik og skjønte ikke hvorfor det ble feil. Men etterhvert som det påpekt det, begynte jeg til slutt også å høre det. Nå i ettertid har jeg blitt mye flinkere og hører det som regel. Poenget er da altså "som regel", for det er ikke alltid jeg hører det nå heller. Men det tar sjelden lang tid før jeg oppfatter hva det er jeg har sagt og da retter jeg på det ganske kjapt. Dette har fått meg til å tenke: Vi mennesker har en tendens til å tolke, meg selv inkludert. Hvis det da er noen som har missforstått meg, har det da kanskje oppstått vanskeligheter som ikke hører til. Disse som da vil tolke eller missforstår det jeg prøver å si, har som oftest en tendens til å ikke si fra om det. Dermed kan dette balle på seg og føre til ting som ikke bør skje. Likevel, det er vanskelig for meg å vite om jeg har sagt noe feil, siden det ikke er så lenge siden jeg ble klar over det. Så derfor unnskylder jeg til dem jeg har støtt uten å vite det selv. 

Dette bringer meg over på tolking, noe av det verste jeg vet. Dog er jeg selv er skyldig i å tolke mange ganger det folk sier til meg. Jeg leser mellom linjene der det ikke behøves å gjøre det. Men tolking er noe vi mennesker gjør, og det er vanskelig å stoppe det når man først har begynt. Det er bare å tenke ekstra over det vedkommende har sagt og legge til ting man har lyst til å legge til. Å tenke er jeg mester til, og da er det ikke lang vei til tolking dessverre. Tankene flyr, manifesterer seg og til slutt tror man kanskje på det som i utgangspunktet ikke virket å være det.

Derfor er det usannsynlig lett å tolke ting. Men det skal det bli en slutt på, for det er en av verdens onder. Ikke at jeg skal si det sikkert, men missforståelser som er oppfostret av tolkinger har nok en del av skylden til at det er så¨mange kriger i verden. Også griskhet.

Ser du da her hva jeg sliter med? Dette har kanskje ikke så mye med logikk å gjøre, men likevel har jeg klart å rote meg vekk i mange andre ting.