"Will they or Won't They"

Advarsel, det kan være spoilere i teksten..spesielt til Gilmore Girls(you were warned).

”Will they or won’t they” om du ikke har hørt den betegnelsen, så er det en utbredt narrativ fortellerteknikk når det gjelder tv-serier. Teknikken blir nær sagt brukt i hver eneste tv-serie, eller enhver form for relasjonstilhørighet. Det er kanskje mest kjent fra Cheers, med Sam og Diane som torturoffer. Jeg har ikke sett serien nok til å bedømme det, men ut i fra det jeg har hørt dro de ut det forholdet veldig langt. Andre serier som Friends brukte det også ganske hyppig, for å så glemme det og ta det tilbake i siste sesong.

Hva er ”Will they or Won’t they” spør du? Vel, det er en betegnelse som blir dramatisert gjennom en slags kjærlighetsturbulens. Hovedpersonen blir trekt enten implisitt eller eksplisitt mot en annen karakter. På den ene siden vil det si at det er to personer i en tv-serie som er forelsket i hverandre, men de vet ikke det selv. For eksempel Lorelai Gilmore og Luke Danes fra Gilmore Girls. De gjør en voldsom runddans rundt hverandre før de endelig fullbyrder sitt forhold i sesong 5; den startet allerede i sesong 1.

Den andre måten er at hovedpersonen er veldig forelsket i en annen karakter, men ikke direkte sier det til vedkommende. Eksempler som kan trekkes frem da er Chuck. Chuck er en helt vanlig fyr til han plutselig en dag får alle av CIA’s hemmeligheter inn i hodet. På grunn av det så må han beskyttes av diverse agenter; blant annet Sarah. Denne agenten forelsker han seg fort i, men på grunn av diverse måter å holde dem unna – Chuck får seg dame i et par episoder i sesong 1, og kjæresten hans fra gamle dager kommer tilbake i sesong 2 osv – så tar det ytterligere 3 sesonger før de på ordentlig blir sammen. Men jeg mistenker produsentene å kaste dem sammen fordi de var på vei til å bli kansellert.

Men skrullete meg var ikke helt ferdig med å forklare akkurat hva den narrative teknikken går ut på. Så før jeg roter meg enda mer bort skal jeg forklare den nærmere nå. Som nevnt før er denne forelskelsen enten implisitt eller eksplisitt; men som regel førstnevnte. De er altså på mange måte forelsket i hverandre, men vet ikke om det selv; gjerne ved fornektelse. Forelskelsen blir gjerne utrykket gjennom andre karakter som eksplisitt forteller dem at de ”hører sammen”. Da vil karakterene, som er utpekt som paret, si at de ikke er tilfellet, og at de har aldri tenkt over det. Disse karakterene er gjerne også påståtte ”bestevenner”. Slik som er tilfellet med Lorelai Gilmore og Luke Danes fra nevnt Gilmore Girls. Begge karakterene får da høre samme lekse, og nekter å vedgå men vil etterhvert gi etter. En av dem vil da prøve å få til noe med den andre, men da dukker det som regel opp en hindring i form av en ”eks-kjæreste”. Som i Gilmore Girls vil da være Rachel som er Luke Danes store kjærlighet. De hadde tidligere ett forhold, men avsluttet det fordi hun vil reise og Luke ville bli.

Disse to vil da gjennomgå et nytt forhold, men dette forholdet vil ikke vare så lenge. Dette fordi ”eks-kjæresten” vil finne ut at denne karakteren er forelsket i den andre hovedkarakteren. Det er akkurat det som skjer med Luke og Rachel. Hun ser måten de oppfører seg rundt hverandre, Luke og Lorelai, og at på slutten av sesong 1 er Luke hos Lorelai for å ”fikse” huset hennes. For å gå videre vil den karakteren, Luke, som nettopp har avsluttet forholdet sitt med eksen, innse at det som har blitt sagt ikke er så dumt likevel. Denne karakteren vil da prøve å få til noe, men da er den andre opptatt med et påbegynnde forhold eller en annen hindring kokt opp av produsentene. Da er Lorelai allerede påbegynt ett forhold til Max. Men Luke prøver ikke så mye bortsett fra å oppføre seg sjalu i siste episode av sesong 1. Denne rundansen vil pågå et par sesonger før produsentene finner ut at nå er det på tide å få dem sammen. Det som da har skjedd i mellomtiden mellom disse to er  alfa omega. Vi skal tross alt like at disse to blir i lag: JA ENDELIG!!!

”Will they or won’t they” er en plagsom teknikk for jeg blir dratt inn av den hver gang. Uansett hvor mye jeg vil eller ikke bryr jeg meg om disse to og om de skal komme samme. Hver gang. Den sår tro i meg og ser at de to nærmer seg hverandre kjapt, og der kommer de i lag. Men nei noen andre stiger inn i leken, og tar over dansen. Denne katt-og-mus-leken begynner å bli vanedannende absurd. Jeg skulle likte å sett den brukt på andre måte: ikke så bortgjemt. Teknikken blir brukt i Buffy også, men den er ikke like overvettig plagsom. Det er fordi det ikke tar så lang tid før Buffy og Angel kommer sammen. De bruker metoder for å holde dem vekke fra hverandre, men de er mye mer enn å slenge en annen person inn i bildet. Istedenfor bruker de ”my boyfriend got mean after we had sex. He wasn’t the same anymore, now he don’t write or call me” osv, men i vampyrform og uten sin sjel. Det som også funker så bra med Buffy er at etter sesong 3 forsvinner Angel til sin nye serie, og istedenfor å fortsette den samme teknikken bytter hun heller kjæreste for hver sesong. Så de kvitter seg med teknikken på en flott måte.

Så du kan på mange måter si at de bruker teknikken som en slags rød tråd. Men hvorfor bruke den samme oppbrukte teknikken opp å opp igjen? Hvorfor ikke prøve å gå nye veier? The Wire eller The Shield bruker ikke den i det hele tatt, og de klarte seg utmerket. De holdt på i henholdsvis 5 og 7 sesonger, fabelaktig tv. Men disse seriene kommer jeg tilbake til, sikkert ikke neste gang, men når det faller meg inn å skrive om det.