lørdag 19. mars 2011

Westernsjangeren på film og tv

I dette innlegget skal jeg se på westernsjangeren og noen av dens filmer. Samtidig skal jeg ta for meg 4 tv-serier som på den ene eller andre måten er forankret i den sjangeren.

Tidlig på 1900-tallet, mer nøyaktig 1903, kom filmen ”The Great Train Robbery”, og er av mange regnet som den første westernfilmen. Filmen ble regissert av Edwin S. Porter, som også var den eneste westernfilmen han lagde. Selve filmen tar for seg et togrøveri; 4 røvere stopper et tog, og stikker både av med lokomotivet og eiendelen til passasjerene. Sherrifen, som passasjerene til slutt får rivd med seg, koser seg med å danse. Noe som bryter litt med resten av filmen; fordi det kommer ut av ingenting og fordi filmteamet leker med farger. Fargene som er tilstede i denne dansescenen ble malt på i etter tid; og er grunnen til at det er så flakkende. Filmen ender til slutt med en jakt på røverne, og den aller siste scenen er ganske ikonisk; man ser en av røverne som sikter pistolen sin mot publikum og avfyrer.

Western konvensjonene

Som sagt var ”The Great Train Robbery” den første skikkelige westernfilm, men genren ble ikke skikkelig etablert før i 1910. Western var til dels basert på historiske hendelser, siden det faktisk fantes cowboyer, lovløse, nybbygere og indianske stammer. Det narrative var ganske tidleg basert rundt konflikten mellom nybyggerne og de lovløse; fra øst og byen kom nybyggerne som ville starte familier, skolelærerne som vil spre  kunnskap, men likeså bankmennene og embetsmennene. I disse områdene levde det fra før av – ikke bare indianerene – men også lovløse, fangstmenn, handelsmenn og grådige kvegbaroner.

Heltene i disse westernfilmene står som regel mellom to motpoler; han føler seg hjemme ute i villmarka men heller mot rettferdighet og snillhet, og svever som regel mellom barbari og sivilisjasjonen. Denne fram-og-tilbake posisjonen til helten er noe som går igjen i de fleste western plot. Han kan for eksempel starte på siden av de gode, eller så kan han være midt i mellom det som skjer. Uansett kan denne type helten kan på et eller annet tidspunkt bli fristet mot livet til nykommerne, men vil alltid til slutt slutte seg til de gode. Så du kan si at i westernfilmene finnes det enten god eller ond, og ingen eller få nyanser; det er med andre ord ganske svarthvitt. Det kan finnes små nyanser, men de blir sjelden eller aldri særlig utforsket. Man skulle aldri heller identifiseres seg med de onde; noe som gjenspeiles i ”The Production Code” fra 1930. Den sa blant annet at skurker i filmer ikke skulle på noen måte skildres i et godt lys.

Andre ting som karakteriserer helten i westernfilmene er hans bakgrunn. Protagonisten i ”The Searchers” for eksempel er en krigsveteran som har slåss i borgerkrigen. Det samme er tilfellet for protagonisten i ”3:10 to Yuma”, og som vi skal se senere Mal i ”Firefly”. Så du kan godt si at western som genre er satt i en grupperinger av konvensjoner. Du har for eksempel deres rasistiske portrettering av indianerne; de var de ville ute i villmarka som man ikke kunne temme. Derfra var det ikke lange vei til konvensjonelle scener med indianernes angrep på et fort,  heltens feminine sider kommer frem ved ”couting” av en kvinne, de lovløse raner en vogn og den siste, og klimatiske men standard, skytescenen helt på slutten av filmen. Alle disse konvensjonene gjør seg gjeldende i de fleste westernfilmene, for det er en del av cowboyenes liv.

I løpet av 50 og 60 tallet begynte westerngenren å bryte nye grenser. Filmer som ”The Good, The Bad, and The Ugly” og ”The Searchers” gjorde protagonisten mer kompleks.  I sistnevnte film har noen indianere kidnappet niesen til Ethan Edward, hvorpå han drar ut for å finne henne. Han drives hovedsaklig av tankene om familien, men også av hans hemmelige forelskelse mot brorens kvinne; Hun ble voldtatt og drept av de samme indianerne. Ethans medhjelper som er halvt indianere avslører Ethans planer om å drepe niesen fordi hun har giftet seg med en av indianerne. Hans sterke rassisme og ustyrtelige hevngjerrighet kulminerer i et angrep på indianerne på slutten av filmen. Helt til slutt fordømmer han seg selv til villmarka fordi han ikke klarer å tørste sin sorg eller hat.

Jeg er klar over at jeg malet et rimelig svarthvitt, og kanskje litt simpelt, bilde av westernsjangeren sin helhet, men slik jeg har forstått det – og ut i fra det jeg har lest og sett av westernfilmer – så er det en sjanger som er rimelig forankret i sin konvensjoner. Derfor trenger de ikke fornye seg for å være bra, men som du ser er det noen nye grep som blir tatt for å bringe videre genren sin, så det er ikke en sjanger som setter seg fast i sine egne spor.

(Fakta om western i denne delen er hentet fra boken ”Film  Art” skrevet av David Bordwell og Kristin Thompson.)

3:10 to Yuma

”3:10 to yuma”  er et godt eksempel på en helt som starter midt i mellom konflikten. Helten i filmen driver en kvegfarm langt ute i ødemarka. Han og sønnene er på vei med kvegene for å selge de, når de kommer over skurken som skal rane en vogn. Der blir de satt mellom loven som vil at han skal frakte skurken til toget som skal frakte han til fengslet, og skurkene som vil ha lederen deres tilbake. Det er opprinnelig en film fra 1957, men i 2007 lagde John Mangold en remake av filmen. Slik jeg har forstått det er det en trofast nyfortelling av filmen. Jeg har bare sett den remaken så jeg kan ikkje gjøre noen sammenligning mellom de. Når jeg så filmen så tenke at handlingen og karakterene i filmen var rimelig svarthvitt. Men etter nøyere antakelser ser jeg at selv om skurkene i banden til Ben Wade blir fremstilt ganske unyansert.  Så vil jeg si at de to hovedkarakterene Dan Evans og Ben Wade mer komplekse. Grunnen til det er som følger:

Dan Evans sloss mellom familiens loyalitet og hans forhold til loven; som gir han et oppdrag han egentlig ikke vil utføre. Ben Wade er ikke så ulik da han også sloss mot to motpoler; han har vært skurk hele livet sitt, men nå har han nådd et punkt hvor han er sliten av livet han lever. Så kommer hans redning i form av Dan Evans; selv om han sloss mot det i begynnelsen. Selv om Dan Evans er god, men dog kanskje litt egoistisk i begynnelsen – da han tenker på familien og seg selv sitt velvære -, så er det aldri like lett å vite hvilket moralsk ståsted Ben Wade kommer til å innta. Så selv om vi vet at han kommer til å ende opp på toget før eller senere; så vet vi aldri hvilke motivasjoner han har. Derfor er ”3:10 to Yuma” en bra fremstilling av en westernfilm, som ikke bare tar på seg de konvensjonelle klærne.

Western tv-serier

Bonanza

Bonanza er på den ene siden en erketypisk western, da du har mange av de samme konvensjonene du ser i eldre westernfilmer. Du har de erketypiske god heltene, i form av familien Cartwright, og hele miljøet rundt dem er western fra topp til tå. Men samtidig går serien vekk fra normen ved å handlinger som går på familien, og hvor forskjellige sønnene er; alle tre er fra tre forskjellige mødre. Du har selvfølgelig de konvesjonelle western handlingene, men poenget er at det er først og fremst familien serien tar for seg. Et siste poeng er at serien tar seg veldig selvhøytidelig, og faller derfor veldig ofte i fallgruven parodisk. For det første er skuespillet til tider teatralsk, og lite naturlig; litt slik eldre filmer har en tendens til å være. For det andre er ikke slossingen spesielt bra, da du veldig ofte ser at slagene ikke treffer motstanderen. Til slutt har du vignetten som er veldig morsom - om det har mye med parodien ”Sinte Festus” Prima Vera lagde det vet jeg ikke – da rytmene i sangen er veldig simpel og portrettene av de som spiller i serien ser veldig camp ut. Selvfølgelig er dette slik jeg ser det, og en som vokste opp med serien – og hvordan fortellinger ble gjort på den tiden – vil nødvendigvis ikke tenke det samme som meg.

Brisco County Jr.

Brisco County Jr. er den perfekte motpart, da den ikke tar seg selvhøytidelig. Det er nok ikke en serie som har som hovedmål å parodiere sjangeren, men den tar sin friheter her og der. For eksempel en scene der Brisco skal i en skyteduell med en sinister mann. Scenen starter typisk med at du ser kamera gå frem og tilbake mellom de to, og andre tilskuere som jubler duellen frem. Etter hvert stopper begge to opp å gjør seg klar, mens kamera fremdeles skifter mellom de to. Så plutselig fyrer Brisco av et skudd, og man skulle tro at han sikter på mannen, men kulen treffer istedenfor rett i kulehulet til den andres pistol. Pistolen bryter i sammen, og mannen detter om. Her tror man først at dette er en helt konvensjonelle westernscenene, mellom duelister – men så viser det seg å være et humoristisk knep og et stikk mot sjangeren.

Firefly

Hvorfor har Firefly blitt dratt med i en slik situasjon spør du? Firefly blir først og fremst oppfattet en scifi-serie. Men man kan ikke eksluderer westernsjangeren helt når man prater om serien. Dette fordi hovedpersonen innehar et trekk som en westernhelt alltid har; han har en krigsbakgrunn. I første episode ser vi han og Zöe som sloss i noe man kan kalle for en borgerkrig. Denne ”borgerkrigen” hadde to stormakter stående igjen; Kina og USA. Derfor er to av hovedspråkene kinesisk, noe de har fullstendig utnyttet ved å kun banne på det språket, og amerikansk.
Andre grunner er bekledningen, som minner veldig om gamle westernhelter, som er litt loslitte lærklær som i tillegg er ganske møkkete. Selv om de veldig ofte er oppe i rommet, så er de også nede på planeter å gjør oppdrag. Disse planetene er som oftest store ørkener, og tankene er heller ikke langt unna western da heller.

Selve skurkene i seriene er Reapers, og de kan på mange måter sammenlignes med hvordan Indianerne ble portretert i de gamle westernfilmene. De var på et tidspunkt mennesker de også, men etter de reiste helt til enden av rommet og fant ut at det var ingenting bak det, ble de gale.

Deadwood

Deadwood er den tv-serien av disse som går mer etter normen portretert i de gamle westernfilmene. Den er mer autentisk da den fremstiller ”Deadwood” i South-Dakota i 1870, og hvordan dens politiske oppbygning fra lovløshet til loven sakte men sikkert blir innsatt. Serien går over 3 sesonger, men skulle opprinnelig gå over de fire årene byen brukte på å få loven innbragt; men den ble kansellerte før de lyktes det. Det skulle også bli lagd tv-filmer som skulle få bragt resten av historien på plass, men det har enda ikke skjedd; og ifølge noen av stjernene kommer det nok aldri til å skje heller.. Ikke alle historiene eller karakterene er autentiske, men det er så langt opp mot det de klarte. Første sesong skjer seks måneder etter de første har bosatt seg der, og mange kommer dit med drømmer om å finne gull. Mange finner dog ut at lovløsheten, grådighet og korrupsjon regjerer der. Sesong 2 er et år etter sesong 1 og ting begynner å roe seg ned; de får inn blant annet telegraf og bank. Hovedpersonen i serien, eller han som kan regnes som det, blir ufrivillig utnevnt til sherriff. Sesong 3 er seks uker etter sesong 2 slutter; nå har regjeringsmakt og loven gjort seg gjeldende.

Serien er laget av David Milch, som blant annet var med på kreeringen av NYPD Blue, og ble sendt fra 2004 til 2006 på HBO. Som en litt morsom trivia på slutten så var nok serien en av de som hadde mest bannord i seg. Første episoden inneholdt til sammen 43 ”fucks”, mens hele serien til sammen hadde 2980 ”fucks”.



3 kommentarer:

  1. hei. Nok eit bra innlegg. Du mangler da ein god serie. Dr. quinn :0). den tar opp veldig amnge gode tema.
    viss du vil sjå gode og mindre gode Westernfilmer har vi ei god del.

    SvarSlett
  2. Takk skal du ha :). Skulle gjerne skrevet om den, men har ikke noe forhold til den!

    SvarSlett
  3. Du må sjå den da vet du hihi

    SvarSlett