Er The Hunger Games en Twilight-kopi med like lite substans, eller er den slitesterk nok til å stå på egne ben.
I forrige uke så jeg The Hunger Games, og jeg ble gledelig overrasket over hvor bra den var. I flere samenhenger har det blitt nevnt Twilight, da dette også er en bokserie for tenåringer. Twilight fenomenet har ikke helt falt i smak her i gården kan du si. Likevel jeg har gitt det en sjanse, og har lest første boken og sett de to første filmene. Men for meg ble det hele for klissete, lite substans og ikke noe særlig underholdende. Derfor var det en større glede da The Hunger Games viste seg å være noe helt annet.
Heltinnen trer frem
Langt frem i fremtiden gjennomfører staten Panem, som er delt i 12 distrikter, hvert år den såkalte Hunger Games. Hvert år blir en gutt og ei jente plukket ut fra hvert distrikt for å sloss til døden. Den som står igjen levende blir kåret som vinner. Når Katniss, hovedpersonen i filmen, sin søster blir plukket ut så melder hun seg frivillig. Vi vet allerede tidligere at Katniss er veldig overbeskyttende overfor søsteren sin, da moren ikke klarer å seg av dem. Hun er også flink med buen, og viser seg å være en rådvillig og sterk kvinne.
Filmen klarer fint å fremstille hvem denne Katniss er. Det gjør at vi allerede føler med henne når vi se søsteren blir trukket til å være med. Dette hjelper også at Jennifer Lawrence, som spiller Katniss, er en god skuespiller og takler rollen godt. Resten av rollebestningen er også god, men Lawrence dominerer skjermen hver gang hun er med.
Realistisk kritikk
Men det er som er den virkelige seierherren i filmen er dens kritikk av dagens reality-serier. Etter deltakerne har blitt trukket ut, blir de tatt gjennom en prosess for først å fremst blir klar men også fordi det blir sagt de trenger sponsorer. Du skal legges best mulig merke til. Noe de viser i scenen hvor alle deltakerne viser seg frem. Her står Katniss og Peeta i en vogn kledd i svart med flammer som stiger ut bak dem. I andre instanser blir de satt foran mektige folk for å vise hva de er god, hvor det også blir gitt poeng til dem. De må gjennom talk-shows og mange andre ting før de er klar for lekene.
Dette fremstiller filmen i dens første 45 minutter, og man skulle tro at det ble kjedelig i lengden. Men dette er filmens klart beste del. Vi får se hvordan de andre deltakerne er, og noen er mer profesjonelle enn de andre. Det eneste er at jeg skulle ønske vi fikk mer innblikk i de andre karakterene som er med i lekene. For når drepingen først begynner så dør de fleste som fluer, og du bryr deg egentlig ikke om de. Det er kanskje heller ikke meningen at du skal det, men det hadde gitt filmen mer dybde.
Twilight-klon?
Presseskrivene, trailerne og alt oppstyr rundt tilsier at dette vil være den nye Twilight. Bortsett fra et trekantdrama mellom Katniss, Peeta og Gale så er det ikke mye som minner om den. Jeg synes Katniss mye mer en person enn det Bella fra Twilight er. I bøkene virker det ikke som hun har noen personlighet, og i filmene blir hun spakt portretert av Kristen Stewart. Hun er også veldig definert av karene hun forelsker seg i eller sammen med. Dette gjør ikke Katniss. Hun er som tidligere nevnt sterk, og rådvillig. I lekene så velger hun å holde seg for seg selv, og la de andre drepe hverandre. Hun virker også være veldig kjent i skog og mark, og vet hva hun skal gjøre for å overleve. Når det gjelder bøkene til Hunger Games kan jeg ikke kommentere så veldig siden jeg ikke har lest dem.
Når det gjelder filmen i sin helhet gir den også et inntrykk av at den ikke er noen Twilight-klon. Mye av det som skjer i filmen blir fremvist på en realistisk måte. For eksempel når Katniss skyter en pil på noen epler slik at de skal lande på en mine, så får hun piper det i ørene etter det eksploderer. Dette gjør at alt blir mye mer spennende. Klarer hun å komme seg vekk før de andre deltakerne finner henne? Her er kameraet med å rister til de stunder det skal, og andre fiksfakserier. Mens noen vil si at "shaky-cam" ikke hører med i slike filmer, så vil jeg si at det gir en dynamikk til filmen som ikke vil vært der ellers.
Alt i alt synes jeg dette er en glimrende film. Det jeg er mest redd for er at, selv om den blir promotert som en ungdomssfilm, at ungdommene som ser den ikke skal skjønne hvor hjertet i filmen virkelig ligger. Dens sosiale kritikk. Det blir iallefall spennende å se hvordan de andre filmene blir. Kanskje jeg til og med kommer til å lese bøkene. You never know!
